Det er skremmende når man, etter et utall med år med studier; en vellettablert forståelse for at man er unyttig og en utmerket sans for alkoholholdig leskedrikk finner ut at man er utdannet. Altså ikke bare dannet, men og så utdannet. Noe som uansett ikke er av vikrighet for verden om meg, men artig å nevne sånn i farten.

Om 2 dager starter universitetet opp igjen. Jeg er atter student. Om jeg lærte noe av å være lærwer ved en av vårt lands organisasjoner for utdanning er det at elever, studenter og andre dagdrivere har det usedvanlig godt.

Det er lærerne som sliter seg gjennom skoledagen. Elevens eneste plikt er å møte opp, late som de er intereserte i det som foregår ved kateteret og gå igjen. Eleven er de-facto til stede for at læreren skal ha noen andre enn stemmene i hodet å snakke med. Læreren er på sin side nødt til å ikke bare forbrede planer, ideer og lignende for elevene, han må også forberede seg på spørsmål fra elever som, høyst sansynligvis av ren ondskap, stiller spørsmål.

Nå er jeg heldigvis tilbake der jeg hører hjemme. En liten stund på rett side av kateteret. Før det braker løs igjen, men neste gang er jeg forberet.

***

Har gått til anskaffelse av hagle.