Kafé Knøderen - mat til folket

Solen skinner utenfor når lett Jazz trekker meg og JC inn døren på Knøderen. I en verden hvor musikk skal være prangende, lettere fjortiss eller hard og prangende, er Knøderens utvalg av Jazz LPer et forfriskende, og nødvendig, avbrudd. Utenfor strømmer folket forbi i en stille elv, innenfor finner JC plass og jeg bestiller for med drikke.
JC bemerker at ølen er i dyreste laget, jeg priser maten. Dessuten er en halvliter til 58 kroner ikke å forakte i midten av ingenmannslandet mellom Danmark og Torvallmenning.
Interiøret på Knøderen er hentet fra bestefars gamle låve og plassert med null referanser til feng shui og kaballa. Lite er likt og mindre matcher, men en sitter godt og behagelig på tre-stoler eller, om en har flaks, husets eneste gyngestol. Dette finner vi glede i, og sender varme tanker til Vaagen fetevare.
"Jævlig dyr øl." mumler JC, "Herre meg hvor dustete Alle Abstarct er; han og hele P3 sirkuset." JC leser Natt og Dag, en farlig ting å gjøre, selv i fredstid, jeg spiser salat. Av og til kan jeg høre ham bryte ut i harde ord. I sin agresjon overser han tydeligvis at vi, til tross for at vi er like i kjømda av Nygaardsparken er merkverdig lite belemret med 'bare kaffetørste' mennesker. En merksnodig følelse av vellyst legger seg over oss.

Kafé Knøderen ligger ved Grieghallen, under høyden og er merksnodig vanskelig å lokalisere.
"Elendig lokasjon." hevder JC. "Grusom plassering, og dyr øl."
Jeg sier meg uenig, men salaten (med feta) er ferdigspist og glasset er tomt. "Vi stikker." sier jeg. JC er allerede i døren.

Kafé Knøderen
Sted – Ved Grieghallen
Øl – 58 kroner
Mat – Jepp, en ganske ok meny.
Personale – Strålende, velduftende og minst en av dem må være lesbisk. Sånn kan man like.
Atmosfære – Fremdragende.
Karakter – en påskemorgen og en kort fredag.