Wasp, shout it out

Bergen er en vakker, nydelig, elskelig og sexy by. Byen er som en stor, vakker elskelig kvinne. Bergen, hør hvordan jeg elsker deg. Bergen, hør hvordan jeg faller for dine føtter. Bergen... Bergen... Sauda. Verden er ikke stor. Igår møtte jeg en rar amerikaner. En gang gikk vi på folkehøgskole sammen. Det var en merkverdig hendelse. Gutten var, på alle måter, en kjedelig, forutsigbar og religiøs dude. Han er mormoner. Det jeg lærte av å ha ham rundt meg var at livet bestod av fluefiske og kirken. (For meg bestod livet av å forelske meg, drikke og se film, men jeg har aldri vært Guds beste. Det er det JC som er.) Rare amerikanere er en fin ting. Han dukket opp og klemte meg på den svært maskuline amerikanske måten amerikanske menn klemmer andre menn på. Etter det drakk vi øl, såg på kniver og drakk mer øl. Menn som klemmer hverandre drikker øl etterpå; om noen år vil det være en strålende boktittel.
Men det er ikke det som affekterer meg idag. Amerikanske menn og deres tendenser til å bruke Norge som feriested før de går til jobb på Wall street interesserer på det beste bare meg og normalt sett ikke det engang. Fra Sauda kommer følgende nyheter: «Waps har fått, hva var det igjen, et gull og to bronse.» Men hva fanden er Waps?
Waps=lite irriterende gult og svart surrende insekt, spesielt kjent for å freake ut meg. Jeg hater små irriterende insekter.
Men ikke i Sauda. I Sauda er ikke veps bare insekt, de er små spretne kvinner med mer eller mindre god humoristisk sans. De spretter opp, ned og hit og dit og skremmer vannet av uskyldige voksne mennesker. Unge norske jenter burde ikke bedrive heiagjeng aktivitet, jeg har en del tid på å sitte foran college filmer.
College filmen lærte meg alt jeg trengte å vite om college. College har nerder, geeker, lærere, sportsidioter og heiagjeng (fordelt noenlunde slik). Sportsidiotene går i filmene ut med heiagjengen. Geekene snakker tegneserie og er dømt til singellivet. Nerdene spiller sjakk og er dømt til singellivet. Iløpet av filmen finner minst en geek eller nerd ut at minst en i heiagjengen elelr en sportsidiot ikke er så dum som en vil ha det til. De blir et par, men møter på motstanden av å måtte krysse et hav av sosiale forskjeller. (De er jo på college.)
Jeg liker ikke tanken på at søsknene til venner av meg begynner i heiagjengen, vi trenger ikke enda et klasseskille i Norge, vi hadde funksjonærer og arbeidere. Det burde holde lenge. Men nei. Det gjør ikke det. Så Sauda supplerer, og de vinner medaljer. Wasp, jeg tar av meg hatten og tørker svetten.
Jeg burde tatt turen til Amerika, der har de originaler.

G

(PS: har ikke sett noen cheerleedere her i byen enda.... tilfeldig? Neppe.)